Påskeferie er i stor grad et særnorsk fenomén siden Norge er ett av de få land i verden som holder sammenhengende helg fra og med skjærtorsdag til og med 2. påskedag. Selve kjernehelgen gir altså de aller fleste minimum fem sammenhengende fridager eller påskeferie.
Hvis du tror at det ikke er spesielt, bare spør vennene dine i utlandet..!
FAKTA OM NORSK PÅSKE:
1) Mens mytene om at påskeferier og påskefjell er noe som angår alle, er faktum at 85% av den norske befolkningen (mellom 16 og 79 år) har hjemmepåske, det vil si tilbringer påskeferien hjemme.
2) Av de 15% som reiser på påskeferie, drar nesten like mange til kysten som til fjells. 3-5 prosent av befolkningen tilbragte påsken i en hytte på fjellet.
3) Folk fra Oslo, Akershus, Rogaland, Agder og Trøndelag er de som i størst utstrekning reiser bort, mens innbyggere i Nordland og Hedmark er de mest hjemmekjære.
4) Gjennom klisjépregede fremstillinger i media og i de offentlige rom skapes og forsterkes årlig et inntrykk av at ski, sol, snø, appelsiner, kvikk-lunch og påskekrim i peiskroken er en del av påsken for folk flest.
5) I virkeligheten er påskeferie for den store majoriteten først og fremst fritid og rolige dager på hjemmebane – kanskje med noe samvær med slekt og venner.
6) Den brune hudfargen en får etter lange utedager og soling i tynn høyfjellsluft og snørike omgivelser, kalles gjerne «påskebrun», mens den økte biltrafikken til og fra fjellet først og sist i ferien kalles «påsketrafikk».
7) «Påskeføre» brukes vanligvis om skiføret i påska, da snøen ofte er gammel, grov og kornete, våt om dagen og skarp om kvelden.
8) Påsken pleier forøvrig å være høysesong for innbrudd, særlig i privatboliger. I perioden fra 1995 til 2005 økte antallet innbrudd gjennomsnittlig med 37 prosent i påskedagene i forhold til ellers i året. I 2006 var økningen mindre, delvis på grunn av forebyggende tiltak som boligalarmer og annet.
GOOOD PÅSKE!
Hvis du tror at det ikke er spesielt, bare spør vennene dine i utlandet..!
FAKTA OM NORSK PÅSKE:
1) Mens mytene om at påskeferier og påskefjell er noe som angår alle, er faktum at 85% av den norske befolkningen (mellom 16 og 79 år) har hjemmepåske, det vil si tilbringer påskeferien hjemme.
2) Av de 15% som reiser på påskeferie, drar nesten like mange til kysten som til fjells. 3-5 prosent av befolkningen tilbragte påsken i en hytte på fjellet.
3) Folk fra Oslo, Akershus, Rogaland, Agder og Trøndelag er de som i størst utstrekning reiser bort, mens innbyggere i Nordland og Hedmark er de mest hjemmekjære.
4) Gjennom klisjépregede fremstillinger i media og i de offentlige rom skapes og forsterkes årlig et inntrykk av at ski, sol, snø, appelsiner, kvikk-lunch og påskekrim i peiskroken er en del av påsken for folk flest.
5) I virkeligheten er påskeferie for den store majoriteten først og fremst fritid og rolige dager på hjemmebane – kanskje med noe samvær med slekt og venner.
6) Den brune hudfargen en får etter lange utedager og soling i tynn høyfjellsluft og snørike omgivelser, kalles gjerne «påskebrun», mens den økte biltrafikken til og fra fjellet først og sist i ferien kalles «påsketrafikk».
7) «Påskeføre» brukes vanligvis om skiføret i påska, da snøen ofte er gammel, grov og kornete, våt om dagen og skarp om kvelden.
8) Påsken pleier forøvrig å være høysesong for innbrudd, særlig i privatboliger. I perioden fra 1995 til 2005 økte antallet innbrudd gjennomsnittlig med 37 prosent i påskedagene i forhold til ellers i året. I 2006 var økningen mindre, delvis på grunn av forebyggende tiltak som boligalarmer og annet.
GOOOD PÅSKE!